Geno Inspiria
Tar du ut hele potensialet i din drift?
Administrerende direktør i Geno
Norsk melkeproduksjon står i dag overfor et interessant paradoks. På den ene siden møter vi stadig strengere krav knyttet til klima, miljø og dyrevelferd. På den andre siden har svært mange av tiltakene som reduserer klimaavtrykket også potensial til å forbedre økonomien på gården. Det er derfor på tide å stille spørsmålet: Tar du faktisk ut hele potensialet i din egen drift? Tar du i bruk hele verktøykassa?
Lønnsomhet og bærekraft går hånd i hånd
Fra 1. januar 2027 innfører TINE et nytt bærekraftstillegg der produsenter kan oppnå inntil 10 øre per liter melk gjennom tiltak som godkjent klimaplan, grovfôranalyser og systematisk klauvskjæring. Ordningen er et tydelig signal om at bærekraft ikke er et tillegg til drifta, men en integrert del av fremtidens melkeproduksjon. Det interessante er at tiltakene som belønnes, i mange tilfeller også er blant de mest lønnsomme. Grovfôranalyser gir grunnlag for mer presis fôring, bedre utnyttelse av egne ressurser og ofte lavere kraftfôrkostnader. God klauvhelse gir friskere dyr, bedre produksjon og mindre tap. En klimaplan gir oversikt over hvor ressursene brukes og hvor forbedringspotensialet ligger. Bærekraftstillegget gjør det enklere for deg å plukke lavt hengende frukter i drifta.
Arla ser til genetikken for å ta neste skritt med sitt bærekraftstillegg
Ser vi utenfor Norges grenser, blir sammenhengen mellom lønnsomhet og bærekraft enda tydeligere. Arla har etablert FarmAhead™, et omfattende incentivprogram der bøndene belønnes for dokumenterte tiltak innen fôreffektivitet, gjødselhåndtering, energieffektivisering, dyrevelferd og biologisk mangfold. De mest aktive produsentene kan oppnå betydelig høyere tillegg enn det som nå tilbys av Tine, opp mot 40 øre pr l melk. Nylig har Arla invitert Geno til sitt hovedkontor i Nederland for å diskutere hvordan direkte seleksjon for lavere metanutslipp kan bli en del av Arlas verdikjede. Dersom dette realiseres, kan genetikk bli neste område som belønnes gjennom bærekraftsincentiver. Geno sitt arbeid innenfor avl for redusert metanutslipp og økt fôreffektivitet på NRF vil møte dette kravet og vårt arbeid med å inkludere en indeks for metanutslipp i profileringen av oksene er svært viktig i så måte.
Et betydelig uutnyttet potensial
Mange melkeprodusenter sitter allerede på et betydelig uutnyttet potensial. Variasjonen mellom besetninger når det gjelder fôrutnyttelse, kalvehelse, grovfôrkvalitet, avlsstrategi og produksjon per ku er fortsatt stor. Kun halvparten av norske melkeprodusenter som benytter Geno sin avlsplan tar egne valg i denne planen og kun 1/3 del av alle melkeprodusenter har en klimaplan. Å sette en tydelig avlsstrategi med genetiske målsettinger og bruk av kjønns separert og kjøttfesemin i din egen besetning vet vi gir effekt på både lønnsomhet og klima. Derfor mener vi avlsplanen er en naturlig del av klimaplanen på en gård.
Utnytter du verktøykassa ved å investere i en klimaplan og legger en klar avlsstrategi får du både styrket bunnlinje og du reduserer ditt klimaavtrykk. Det er også motivasjonen til Tine og Arla når de legger sine bærekraftstrategier og premierer sine leverandører. Vi oppfordrer Tine til å følge med på Arla sitt utviklingsarbeid og inkludere avl i sin bærekraftstrategi.
